Forskjeller mellom jul og vårfestival

Videresende innhold ：

 

I Kina kan du se at flere og flere familier legger utsmykkede juletrær på døråpningene rundt julen; Å gå på gaten, butikker, uavhengig av størrelse, har limt inn bilder av julenissen på butikkvinduene, hang fargede lys og sprayet "God jul!" Med forskjellige farger for å tiltrekke kunder og fremme salg, som har blitt en spesiell kulturell atmosfære av festivalen og en uunnværlig måte å kulturell promotering på.

 

I Vesten drar utlendinger også til den lokale Chinatown for å se kinesere feire vårfestivalen på vårfestivalen, og deltar også i samhandling. Det kan sees at disse to festivalene har blitt en viktig kobling mellom Kina og Vesten. Når vårfestivalen nærmer seg, la oss se på likhetene mellom jul i Vesten og vårfestivalen i Kina.

 

1. Likheter mellom jul og vårfestival

 

Først av alt, enten det er i Vesten eller i Kina, er jul og vårfestival de viktigste festivalene i året. De representerer familiegjenforening. I Kina vil familiemedlemmer komme sammen for å lage melboller og spise en gjenforeningsmiddag under vårfestivalen. Det samme er tilfelle i Vesten. Hele familien sitter under juletreet for å spise et julemåltid, for eksempel kalkun og stekt gås.

 

For det andre er det likheter i veien for feiring. For eksempel ønsker det kinesiske folket å spille opp festivalatmosfæren ved å lime inn vindusblomster, koblinger, hengende lykter osv .; Vestlendinger pynter også juletrær, henger fargede lys og dekorerer vinduer for å feire sin største høytid i året.

 

I tillegg er gaveutdanning også en viktig del av de to festivalene for kinesiske og vestlige mennesker. Kinesere besøker sine pårørende og venner og tar med seg feriegaver, og det samme gjør vestlige. De sender også kort eller andre favorittgaver til familiene eller vennene sine.

 

2. Kulturelle forskjeller mellom jul og vårfestival

 

2.1 forskjeller i opprinnelse og skikker

 

(1) Opprinnelsesforskjeller:

 

25. desember er dagen da kristne minnes Jesu fødsel. I følge Bibelen, den hellige kristne bok, bestemte Gud seg for å la sin eneste sønn Jesus Kristus inkarnere inn i verden. Den Hellige Ånd fødte Maria og tok menneskekroppen, slik at mennesker bedre kan forstå Gud, lære å elske Gud og elske hverandre bedre. "Jul" betyr "å feire Kristus", og feirer øyeblikket da en ung jødisk kvinne Maria fødte Jesus.

 

I Kina er Lunar New Year, den første dagen i den første måneden, vårfestivalen, ofte kjent som "nyttår". I følge Historical Records ble vårfestivalen kalt "Zai" i Tang Yu -dynastiet, "Sui" i Xia -dynastiet, "Si" i Shang -dynastiet, og "Nian" i Zhou -dynastiet. Den opprinnelige betydningen av "Nian" refererer til vekstsyklusen av korn. Miret er varm en gang i året, så vårfestivalen arrangeres en gang i året, med implikasjonen av Qingfeng. Det sies også at vårfestivalen stammet fra "Wax Festival" på slutten av det primitive samfunnet. På den tiden, da voksen tok slutt, drepte forfedrene griser og sauer, ofret guder, spøkelser og forfedre og ba om godt vær på det nye året for å unngå katastrofer. Utenlandske studierettverk

 

(2) Forskjeller i skikker:

 

Vestlendinger feirer jul med julenissen, juletreet, og folk synger også julesanger: "Julaften", "Listen, The Angels Report Good News", "Jingle Bells"; Folk gir julekort til hverandre, spiser kalkun eller stekt gås, etc. I Kina vil hver familie lime inn koblinger og velsignelseskarakterer, sette av fyrverkeri og fyrverkeri, spise dumplings, se på nyttår, betale heldige penger og utføre friluftsliv som dansende yangko og gå på stylter.

 

2.2 Forskjeller mellom de to i sammenheng med religiøs tro

 

Kristendommen er en av de tre store religionene i verden. "Det er en monoteistisk religion, som mener at Gud er den absolutte og bare Gud som styrer alle ting i universet". I Vesten går religion gjennom alle aspekter av folks liv. Kristendommen har en dyp innvirkning på folks verdensutsikter, livssyn, verdier, tankegang, levende vaner osv. "Gudsbegrepet er ikke bare en stor kraft for å opprettholde de grunnleggende verdiene i Vesten, men også en sterk kobling mellom moderne kultur og tradisjonell kultur." Jul er dagen kristne minnes fødselen av deres frelser Jesus.

 

Den religiøse kulturen i Kina er preget av mangfold. Believers are also worshippers of different religions, including Buddhism, Bodhisattva, Arhat, etc., Taoism's Three Emperors, Four Emperors, Eight Immortals, etc., and Confucianism's Three Emperors, Five Emperors, Yao, Shun, Yu, etc. Although the Spring Festival in China also has some marks of religious beliefs, such as placing altars or statues at home, offering sacrifices to gods or forfedre, eller går til templer for å ofre til guder osv., Disse er basert på en rekke trosretninger og har komplekse egenskaper. Disse religiøse pivene er ikke så universelle som de i Vesten når folk går i kirken for å be i julen. Samtidig er hovedformålet med at folk tilber guder å be for velsignelser og beholde fred.

 

2.3 Forskjeller mellom de to i nasjonal tenkemodus

 

Kinesere er veldig forskjellige fra vestlige i sin tenkemodus. Det kinesiske filosofisystemet understreker "naturen og menneskets enhet", det vil si naturen og mennesket er en helhet; Det er også teorien om enheten i sinn og materie, det vil si psykologiske ting og materielle ting er en helhet og kan ikke skilles fullstendig. "Ideen om den såkalte 'enheten til menneske og natur' er forholdet mellom menneske og himmelens natur, nemlig enhet, koordinering og organisk forbindelse mellom menneske og natur." Denne ideen gjør det mulig for kinesere å uttrykke sin tilbedelse og takknemlighet for naturen ved å tilbe Gud eller guder, slik at kinesiske festivaler er relatert til solveksler. Vårfestivalen er avledet fra solperioden til Vernal Equinox, som er ment å be om et gunstig vær- og katastrofefritt nyttår.

 

Vestlendingene, derimot, tenker på dualisme eller himmelens og menneskets dikotomi. De tror at mennesket og naturen er imot, og de må velge den ene fra den andre. "Enten mennesket erobrer naturen, eller mennesket blir en slave av naturen.". Vestlendinger ønsker å skille sinnet fra ting, og velge det ene fra den andre. Vestlige festivaler har lite å gjøre med naturen. Tvert imot, vestlige kulturer viser alle ønsket om å kontrollere og erobre naturen.

 

Vestlendinger tror på den eneste Gud, Gud er skaperen, frelseren, ikke naturen. Derfor er vestlige festivaler relatert til Gud. Julen er dagen for å minne om Jesu fødsel, og også dagen for å takke Gud for hans gaver. Julenissen er Guds sendebud, som drysser nåde overalt hvor han går. Som Bibelen sier: "Alle dyrene på jorden og fuglene i luften vil være livredde og redde for deg; til og med alle insektene på jorden, og all fisken i havet vil bli overlevert til deg; alle levende dyr kan være maten din, og jeg vil gi deg alle disse tingene som grønnsaker."