Forskjeller mellom jul og vårfest

Videresending av innhold:

 

I Kina kan man se at flere og flere familier setter utsmykkede juletrær på døråpningene rundt jul; Når de går på gaten, har butikker, uansett størrelse, limt bilder av julenissen på butikkvinduene sine, hengt opp fargede lys og sprayet "God jul!" med ulike farger for å tiltrekke seg kunder og fremme salg, som har blitt en spesiell kulturell atmosfære av festivalen og en uunnværlig måte å fremme kulturell promotering.

 

I Vesten drar også utlendinger til den lokale Chinatown for å se kinesere feire vårfestivalen på vårfestdagen, og delta i samhandling. Det kan sees at disse to festivalene har blitt et viktig bindeledd mellom Kina og Vesten. Når vårfestivalen nærmer seg, la oss ta en titt på likhetene mellom jul i vest og vårfest i Kina.

 

1. Likheter mellom jul og vårfest

 

Først av alt, enten det er i Vesten eller i Kina, er julen og vårfesten de viktigste festivalene i året. De representerer familiegjenforening. I Kina vil familiemedlemmer komme sammen for å lage dumplings og ha en gjenforeningsmiddag under vårfestivalen. Det samme gjelder i Vesten. Hele familien sitter under juletreet for å få et julemåltid, som kalkun og gåsstekt.

 

For det andre er det likheter i måten å feire på. For eksempel ønsker kineserne å spille opp festivalatmosfæren ved å lime inn vindusblomster, kupletter, hengende lykter osv.; Vestlendinger pynter også juletrær, henger opp fargede lys og pynter vinduer for å feire årets største høytid.

 

I tillegg er gaveutdeling også en viktig del av de to festivalene for kinesere og vestlige mennesker. Kinesere besøker slektninger og venner og tar med seg feriegaver, det samme gjør vestlige. De sender også kort eller andre favorittgaver til sine familier eller venner.

 

2. Kulturforskjeller mellom jul og vårfest

 

2.1 Forskjeller i opprinnelse og skikker

 

(1) Forskjeller i opprinnelse:

 

25. desember er dagen da kristne minnes Jesu fødsel. Ifølge Bibelen, de kristnes hellige bok, bestemte Gud seg for å la sin eneste sønn Jesus Kristus inkarnere i verden. Den Hellige Ånd fødte Maria og tok menneskekroppen, slik at mennesker bedre kan forstå Gud, lære å elske Gud og elske hverandre bedre. "Jul" betyr "feire Kristus", å feire øyeblikket da en ung jødisk kvinne Maria fødte Jesus.

 

I Kina er det månenyttår, den første dagen i den første måneden, vårfestivalen, ofte kjent som "nyttåret". I følge historiske opptegnelser ble vårfestivalen kalt "Zai" i Tang Yu-dynastiet, "Sui" i Xia-dynastiet, "Si" i Shang-dynastiet og "Nian" i Zhou-dynastiet. Den opprinnelige betydningen av "Nian" refererer til vekstsyklusen til korn. Hirse er varm en gang i året, så vårfestivalen arrangeres en gang i året, med implikasjonen av Qingfeng. Det sies også at Vårfesten stammer fra "voksfestivalen" på slutten av det primitive samfunnet. På den tiden, da voksen tok slutt, drepte forfedrene griser og sauer, ofret guder, spøkelser og forfedre og ba om godt vær i det nye året for å unngå katastrofer. Oversjøisk studienettverk

 

(2) Forskjeller i toll:

 

Vestlendinger feirer jul med julenissen, juletre, og folk synger også julesanger: «Julaften», «Hør, englene melder om gode nyheter», «Jingle bells»; Folk gir julekort til hverandre, spiser kalkun eller stekt gås osv. I Kina vil hver familie lime inn kupletter og velsignelsestegn, fyre opp fyrverkeri og fyrverkeri, spise dumplings, se på det nye året, betale lykkepenger og opptre utendørs aktiviteter som å danse yangko og gå på stylter.

 

2.2 Forskjeller mellom de to i sammenheng med religiøs tro

 

Kristendommen er en av de tre store religionene i verden. "Det er en monoteistisk religion, som tror at Gud er den absolutte og eneste Gud som styrer alle ting i universet". I Vesten går religion gjennom alle aspekter av menneskers liv. Kristendommen har en dyp innvirkning på menneskers verdensanskuelse, livssyn, verdier, tenkemåter, levevaner osv. «Gudsbegrepet er ikke bare en stor kraft for å opprettholde Vestens grunnleggende verdier, men også et sterkt ledd. mellom moderne kultur og tradisjonell kultur." Julen er dagen hvor kristne minnes fødselen til sin frelser Jesus.

 

Den religiøse kulturen i Kina er preget av mangfold. Troende er også tilbedere av forskjellige religioner, inkludert buddhisme, bodhisattva, arhat osv., taoismens tre keisere, fire keisere, åtte udødelige osv., og konfucianismens tre keisere, fem keisere, Yao, Shun, Yu osv. Selv om våren Festival i Kina har også noen preg av religiøs tro, som å plassere altere eller statuer hjemme, å ofre til guder eller forfedre, eller gå til templer for å ofre til guder, etc., disse er basert på en rekke trosretninger og har komplekse egenskaper. Disse religiøse overbevisningene er ikke like universelle som de i Vesten når folk går til kirken for å be i julen. Samtidig er hovedhensikten med mennesker som tilber guder å be om velsignelser og bevare fred.

 

2.3 Forskjeller mellom de to i nasjonal tenkningsmodus

 

Kinesere er veldig forskjellige fra vestlige i deres tenkemåte. Det kinesiske filosofisystemet understreker "naturens og menneskets enhet", det vil si at naturen og mennesket er en helhet; Det er også teorien om enheten mellom sinn og materie, det vil si at psykologiske ting og materielle ting er en helhet og kan ikke skilles helt. "Ideen om den såkalte 'enheten mellom menneske og natur' er forholdet mellom mennesket og himmelens natur, nemlig enheten, koordineringen og den organiske forbindelsen mellom mennesket og naturen.". Denne ideen gjør det mulig for kinesere å uttrykke sin tilbedelse og takknemlighet for naturen ved å tilbe Gud eller guder, så kinesiske festivaler er relatert til solenergi. Vårfestivalen er avledet fra solperioden til vårjevndøgn, som er ment å be om et gunstig vær og katastrofefritt nytt år.

 

Vestlendingene, derimot, tenker på dualisme eller todelingen mellom himmel og menneske. De tror at mennesket og naturen står i motsetning, og de må velge det ene fra det andre. "Enten erobrer mennesket naturen, eller mennesket blir en slave av naturen." Vestlendinger ønsker å skille sinnet fra ting, og velge det ene fra det andre. Vestlige festivaler har lite med naturen å gjøre. Tvert imot viser alle vestlige kulturer ønsket om å kontrollere og erobre naturen.

 

Vestlendinger tror på den eneste Gud, Gud er skaperen, frelseren, ikke naturen. Derfor er vestlige høytider knyttet til Gud. Julen er dagen for å minnes Jesu fødsel, og også dagen for å takke Gud for hans gaver. Julenissen er Guds sendebud, som drysser nåde overalt hvor han går. Som Bibelen sier: "Alle dyrene på jorden og fuglene i luften skal være redde og redde for deg; til og med alle insektene på jorden og alle fiskene i havet vil bli overgitt til deg, alle levende dyr kan være maten din, og jeg vil gi deg alle disse tingene som grønnsaker."